Høring - Markedsøkonomi

Kapittelet markedsøkonomi inneholder følgende underkategorier:

• Finanspolitikk og pengepolitikk
• Næringsliv
• Små og mellomstore bedrifter
• IKT
• Nyskaping og gründerpolitikk
• Skatter og avgifter
• Personbeskatning
• Bedriftsbeskatning
• Avgifter
• Et organisert arbeidsliv
• Subsidier og overføringer
• Verdiskaping
• Fiskeri
• Oppdrett
• Sjøpattedyr
• Landbruk
• Maritim sektor
• Handels- og servicenæringer
• Reiselivsnæringen
• Alkohol og tobakk

Question Title

* Navn (må besvares)

Question Title

* Kjønn (må besvares)

Question Title

* Fremskrittspartiet arbeider for markedsøkonomi der den enkelte og næringslivet fritt kan operere innenfor generelle rammebetingelser trukket opp av myndighetene. Et velfungerende marked innebærer at forbrukerne i all hovedsak styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel. Dette innebærer at forbrukerne påvirker hva som skal produseres av varer og tjenester, gjennom sine egne valg.

Internasjonal handel har bidratt til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Handel har også vært viktig for det norske næringslivet, som har kunnet selge sine produkter til utlandet og dermed skapt inntekter for Norges innbyggere. Forbrukerne nyter i dag godt av konkurranse på tvers av landegrenser. Det er behov for en ytterligere liberalisering av handelsregler, og vi vil arbeide for en friest mulig verdenshandel.

Fremskrittspartiet vil:
• liberalisere økonomien for å skape større vekst og mer velferd
• ha effektive tiltak for å sikre mer konkurranse
• jobbe for mer frihandel
• sikre fattige lands markedsadgang til Norge
• sikre et uavhengig, effektivt og kompetent kredittilsyn

Question Title

* Finanspolitikk og pengepolitikk

Finanspolitikk handler om statens økonomiske politikk. En tilrettelegging for verdiskaping er det viktigste elementet i en solid økonomi. Økonomisk vekst skapes best gjennom gode generelle rammebetingelser. Stabil og lav inflasjon er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en sunn økonomisk utvikling. Derfor må finanspolitikken innrettes slik at den bidrar til lav pris- og kostnadsvekst.

Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor. En for stor offentlig sektor vil trenge så stor finansiering fra privat sektor at det vil hemme verdiskapingen. Offentlig sektor må slankes og effektiviseres slik at innbyggerne får bedre og billigere tjenester. Flere tjenester som i dag leveres av det offentlige, bør kunne konkurransestimuleres eller overlates til frivillige eller kommersielle aktører.

Det er behov for å gjøre et tydeligere skille mellom langsiktige investeringer og kortsiktige utgifter i statsbudsjettet. Dagens ordning er til hinder for bruk av kapital til realinvesteringer i Norge. Det er derfor behov for å endre på kontantprinsippet, slik at utgiftsføring av investeringer med flere års levetid også fordeles over flere år.

Fremskrittspartiet er motstander av dagens handlingsregel for bruk av petroleumsinntektene, som er en konstruert og kunstig regel. Handlingsregelen skiller ikke mellom hvor, når og hvordan petroleumsinntektene blir brukt, blant annet ved ikke å skille mellom offentlig forbruk og investering for fremtidige generasjoner. Deler av inntektene skal anvendes til investeringer i infrastruktur og annen nødvendig realkapital.

Fremskrittspartiet vil:
• sikre stabile og langsiktige rammebetingelser for å sikre økt produktivitet
• sikre Norges Bank en fri rolle og sette et lavt inflasjonsmål
• redusere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor
• effektivisere offentlige tjenester
• styrke forskning og utdanning for å stimulere verdiskapingen
• avvikle dagens handlingsregel
• investere mer av statens overskudd i infrastruktur i Norge, herunder å etablere eget infrastrukturfond
• forvalte større deler av oljefondet i Norge

Question Title

* Næringsliv

Hovedoppgaven i næringspolitikken må være å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet. Alle skal i utgangspunktet ha anledning til å etablere en ny bedrift uten tillatelse fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Vi vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette.

Utgangspunktet for vår markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Med dette menes at man ikke forskjellsbehandler enkeltbedrifter og næringer. Et likt rammeverk for alle næringer bidrar til at det vil bli satset på og flyttet ressurser til de bedriftene og næringene som er mest lønnsomme, ikke dem som politikerne plukker ut. En slik næringspolitikk er ikke passiv, men derimot aktiv ved at den ikke korrigerer markeder, men overlater til velfungerende markeder og forbrukere å avgjøre hva som skal produseres.

Dagens utstrakte offentlige eierskap konsentrerer makt og innflytelse på få hender. Politisk styring av bedrifter hemmer langsiktig tenkning og verdiskaping. Når det offentlige både skal overvåke, regulere og tjene penger på det samme markedet, vil det dessuten skje en rolleblanding som kan føre til forskjellsbehandling av aktører på markedet. En målsetting i vår økonomiske politikk er derfor å bygge ned det offentlige eierskapet gjennom salg.

Vi aksepterer ikke at lokale myndigheter, direkte eller indirekte, bruker sin forvaltnings- og myndighetsposisjon i konkurranse med andre markedsaktører.

Staten er i dag en betydelig eier/deleier i en rekke selskaper som er notert på Oslo Børs. Eierskapet utøves av regjeringen, via statsråder eller statsrådens valgte representant, noe som kan føre til misbruk av markedsmakt, og skape usikkerhet om den reelle hensikten for om eierskapsutøvelsen er politisk eller økonomisk gevinst. Så lenge eierskapet er direkte politisk styrt, og ikke skilt ut i en fondsmodell med profesjonell forvaltning, må det for alle statlige bedrifter klargjøres om eierskapet har et politisk styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse formålene avvises.

Globaliseringen av økonomien og store teknologiske endringer stiller norsk næringsliv overfor en helt ny konkurransesituasjon. Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. I den globale økonomien er størrelse, kapitalstyrke og kompetanse viktige egenskaper som bestemmer bedriftenes konkurransedyktighet. Fremskrittspartiet vil sørge for løsninger der staten oppmuntrer private investorer til å satse risikokapital på kompetanseøkning.

Fremskrittspartiet vil:
• forenkle regelverket for å starte bedrifter
• redusere skjemaveldet og forenkle innrapporteringer til det offentlige
• fjerne statlig diskriminering av næringer og enkeltbedrifter
• redusere det offentlige eierskapet
• sikre bedriftene handlingsrom uten politisk innblanding
• sørge for et globalt konkurransedyktig skatteregime
• redusere subsidier til næringer, bransjer og bedrifter
• sørge for at offentlige fonds- og tilskuddsordninger gir støtte etter objektive kriterier og lønnsomhet
• bedre tilgangen til høykompetent arbeidskraft globalt

Question Title

* Små og mellomstore bedrifter

En stor andel av den økonomiske verdiskapingen skjer i små og mellomstore bedrifter. Det er nødvendig med rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling i små og mellomstore bedrifter. Rammevilkårene for de små og mellomstore bedriftene må bedres, blant annet ved redusert byråkrati og skjemavelde, samt at det må sørges for en langsiktig og forutsigbar politikk. På den måten blir det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.

Det er viktig å sikre rekruttering og gründervirksomhet blant unge. Fremskrittspartiet vil derfor utarbeide et regelverk som gjør det mulig å starte opp enkeltmannsforetak for personer fra fylte 16 år. Dette kan sikres ved at umyndiges foreldre stiller garanti for virksomheten.

Fremskrittspartiet vil:
• at grensen for innrapportering av moms økes til 10 millioner kroner for at det skal kunne innleveres halvårlige mva-oppgaver
• heve grensen for revisjonsplikt til 10 millioner kroner for alle virksomheter som bruker autorisert regnskapsfører
• forenkle krav til HMS for bedrifter med mindre enn fem ansatte
• styrke rettsvernet for små og mellomstore bedrifter
• øke bunnfradraget
• arbeide for at man kan etablere enkeltmannsforetak fra fylte 16 år
• tilpasse arbeidsmiljøloven for små og mellomstore bedrifter

Question Title

* IKT

Økt satsing på IKT er nøkkelen til fremtidig velferd og vekst i Norge. Potensialet for effektivisering gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er stort både i privat og offentlig sektor. Fremskrittspartiet vil derfor føre en offensiv IKT-politikk for fremtidens Norge. Vi mener staten må ta en mer aktiv rolle for å sikre utbygging av nødvendig IT-infrastruktur, som for eksempel reelt høyhastighetsbredbånd i hele landet. I tillegg må staten i sterkere grad samordne og styre IT-satsingen i det offentlige.

Fremskrittspartiet vil:
• sikre høyhastighetsbredbånd, dvs. fiberaksess, i hele landet
• aktivt bruke IKT for å effektivisere offentlig sektor
• at formell kommunikasjon mellom det offentlige og borgerne i større grad skal skje elektronisk
• at søknadsskjemaer og relevant informasjon skal være elektronisk og tilgjengelig til enhver tid
• ha en tydeligere samordning og styring av IKT-satsingen i offentlig sektor

Question Title

* Nyskaping og gründerpolitikk

Fremtidens arbeidsplasser vedtas ikke – de skapes. Veksten vil komme i kunnskapsbaserte næringer, der humankapitalen stadig blir viktigere. Knoppskyting og nyetableringer må stimuleres. Fremskrittspartiet vil derfor legge til rette for en offensiv nyskapingspolitikk, der gründervirksomhet, FoU og kompetanseutvikling stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering. I tillegg må det statlige virkemiddelapparatet endres, slik at gode ideer og produkter sikres støtte og finansiering, uavhengig av hvor i landet de skapes.

Question Title

* Skatter og avgifter

Skatter og avgifter er hemmende for økonomisk vekst og utvikling. Fremskrittspartiet vil ha et lavest mulig skatte- og avgiftstrykk. I den grad skatter og avgifter skal brukes, må det avspeile det reelle finansieringsbehovet det offentlige har for å dekke fellesoppgavene.

Vi foretrekker et skattesystem som har lave skattesatser, få smutthull og fradragsordninger, fremfor et system med høye skattesatser og mange smutthull og fradragsordninger. Et slikt system vil også bidra til at bedrifter og enkeltmennesker fokuserer på å skape verdier fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging.

Globaliseringen medfører konkurranse om å tilby de beste rammebetingelsene for bedrifter. Norge må derfor tilpasse og senke sitt skattetrykk for å kunne tiltrekke seg lønnsomme bedrifter og internasjonal kompetanse. Et slikt system skal spore til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virke sparestimulerende og føre til best mulig utnyttelse av ressursene. Systemet må også være enkelt slik at innkreving av skatter ikke medfører for store kostnader.

Question Title

* Personbeskatning

Høy inntektsskatt fremmer interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag, fremfor å arbeide for å øke inntekten. Gjennom valg av utdanning, arbeidstid og yrke har den enkelte mulighet til å påvirke sitt lønnsnivå. Et høyt skattenivå med stor grad av omfordeling svekker viljen til å forbedre egen økonomisk situasjon. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning. Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.

Det bør innføres et flatere skattesystem med store bunnfradrag som bidrar til at flere kan greie å leve av egen inntekt. Vi vil gradvis redusere progresjonen i inntektsskatten, for å stimulere til ekstra arbeidsinnsats.

Et slikt system vil bidra til at høyinntektsgrupper ikke trenger store lønnspålegg for å kompensere for progresjonen i skattesystemets struktur. Dessuten vil man unngå at næringer med høyt lønnsnivå overfører skattebyrden til forbrukerne ved å skru opp prisene.

Vi vil arbeide for å fjerne formuesskatten og arveavgiften. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten svekker i tillegg det norske egenkapitalmarkedet.

Question Title

* Bedriftsbeskatning

Fremskrittspartiet vil ha et skattesystem som motiverer til investeringer, vekst og nyskaping. Dette forutsetter vesentlig lavere skatte- og avgiftssatser og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Vi vil også arbeide for en harmonisering av skattetrykket på kapital og arbeid, ved at skatten på lønnsinntekt blir redusert.

Vi vil vurdere å innføre næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende tilsvarende bunnfradraget for lønnsmottakere.

SkatteFUNN-ordningen bør styrkes slik at det gis incentiver til forskning og utvikling.

Question Title

* Avgifter

På et generelt grunnlag mener Fremskrittspartiet at avgifter skal brukes for å betale kostnader et produkt eller en transaksjon påfører samfunnet. Avgiften må derfor gjenspeile de reelle kostnadene. Dokumentavgift og omregistreringsavgift på kjøretøy er eksempler på avgifter som har utviklet seg til å bli en merinntekt for staten, istedenfor betaling for en faktisk tjeneste. Vi vil ellers ha et så enkelt system som mulig, og finner det nødvendig å tilpasse avgiftssystemet og avgiftsnivået til den internasjonale konkurransen.

Dokumentavgiften, arveavgiften og andre dårlig begrunnede særavgifter og gebyrer skal reduseres, med sikte på avvikling. Vi vil også vurdere effekter og konsekvenser av dagens arbeidsgiveravgift.

Vi erkjenner at Norge er et langstrakt land, hvor bilbruk er en viktig del av infrastrukturen. Bilrelaterte avgifter som engangsavgiften ved kjøp av ny bil, årsavgiften, omregistreringsavgiften og avgifter på drivstoff skal reduseres, og vrakpanten økes. Disse tiltakene vil bidra til en nyere, mer trafikksikker og mer miljøvennlig bilpark.

Særavgiftene på grensehandelsvarer bør også reduseres, grensen for tollfri import bør økes, og tollsatser bør reduseres med sikte på friere handel. Vi vil også redusere den usosiale el-avgiften.

Fremskrittspartiet vil:
• ha et lavest mulig skatte- og avgiftsnivå
• forenkle skattesystemet
• redusere progresjonen i personbeskatningen
• arbeide for å fjerne formuesskatten
• arbeide for å fjerne arveavgiften
• sikre bedriftene internasjonalt konkurransedyktige skattebetingelser
• at avgifter i større grad skal øremerkes til å betale for utgifter den avgiftsbelagte tjenesten/varen påfører samfunnet
• senke avgifter på varer som er eksponert for grensehandel
• at skatter og avgifter knyttet til naturressurser i størst mulig grad bør beholdes lokalt
• redusere bilrelaterte avgifter

Question Title

* Et organisert arbeidsliv

Fremskrittspartiet forholder seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet. Vi respekterer alle inngåtte avtaler og vil ikke endre disse. Dersom noen ønsker å stå utenfor arbeidstakerorganisasjonene, skal det respekteres, og disse må ha lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver. Vi går altså inn for full organisasjons- og avtalefrihet.

Vi vil imidlertid arbeide for å justere det kollektive avtalesystemet da det ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger. Nyanser i denne sammenhengen er blant annet geografi, belastninger, konkurransen i arbeidsmarkedet samt det å ivareta utsatte næringer. Sentrale forhandlinger tar ikke slike hensyn og denne potten må reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger.

Samfunnet er hele tiden i utvikling, og dagens sentrale tariffavtaler er ikke tilpasset den stadig økende konkurransen for næringsliv og norske arbeidstakere. I den sammenheng bør lokale arbeidstakerorganisasjoner, arbeidstakere og arbeidsgivere i større grad kunne ta forhandlinger lokalt, tilpasset de lokale utfordringer og lokale fortrinn.

Friheten til å kunne organisere seg, eller velge å la være, er grunnleggende i vår frihetsorienterte ideologi. Vi ønsker likebehandling av alle arbeidstakere, uansett om de betaler fagforeningskontingent eller ikke.

Vi vil bevare streikeretten og lockoutretten som virkemidler i en konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Går arbeidstakere til streik, risikerer de at arbeidsplassen blir borte ved en konkurs, og det skal virke dempende på kravene.

I dagens situasjon, med sentrale oppgjør, mener vi at lønnsoppgjørene må være reelle forhandlinger før Riksmeklingsmannen kobles inn. Det bør være slik at det er mulig å oppnå inntil 14 dagers streike-/lockoutrett før Riksmeklingsmannen trer inn og mekler.

Arbeidsgivere kan også miste sin bedrift ved lockout, og vil derfor også være forsiktige. En slik balansemekanisme hindrer streik og lockout i utide, fordi kampmidlene i seg selv medfører en tapsrisiko for dem som benytter dem. Det er imidlertid annerledes hvis bedriften/institusjonen er i en monopollignende situasjon eller arbeidstakerne er såkalt nøkkelpersonell med arbeidsoppgaver som gir dem en helt uforholdsmessig stor makt. Vi mener det må vurderes å innføre begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reelt sett ikke løper noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige ved en streik uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av tvisten.

Midlertidige ansettelser er en nødvendighet av forskjellige årsaker. Dette gjelder både for å sikre et velfungerende arbeidsliv, og ikke minst for at unge og seniorer lettere kan få innpass i arbeidslivet. Dog bør faste ansettelser være utgangspunktet for å skape trygge arbeidsplasser.

Fremskrittspartiet vil:
• myke opp regler for midlertidig ansettelse
• likestille uorganiserte med organiserte
• ha større lokal forhandlingsrett
• ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

Question Title

* Subsidier og overføringer

Fremskrittspartiet vil gjennom store skatte- og avgiftslettelser gjøre bedriftene i stand til å klare seg på egen hånd uten offentlige subsidier og andre overføringer. Subsidiering av bestemte næringer og bedrifter skaper stort spillerom for særinteresser og bidrar til uoversiktlighet, ustabilitet og mer administrasjon. Selektive støttetiltak bidrar derfor til å utsette nødvendige omstillinger i næringer og enkeltbedrifter. Gjennom å kutte subsidier blir bedriftene dermed også oppmuntret til å tilpasse seg kundenes behov fremfor å tilpasse seg statens støtteordninger.

Question Title

* Verdiskaping

Norge er et vidstrakt land med en desentralisert næringsstruktur. En stor del av verdiskapingen skjer utenfor sentrale strøk. Gjennom generelle rammebetingelser må det legges til rette for at verdiskaping også skal kunne skje i distriktene, samt at verdiene i større grad må kunne beholdes der de skapes.

Kommuner som aktivt legger til rette for næringsutvikling, bør få igjen for dette gjennom selskapsskatten. Dette bør skje på en slik måte at ikke alle midlene fra selskapsskatten havner i den kommunen hvor hovedkontoret ligger, men at en forholdsmessig riktig del tilfaller de kommuner hvor verdiskapingen faktisk finner sted.

Verdiskaping i distriktene hemmes ved at bedrifter tappes for kapital gjennom hardhendt beskatning. Det bør legges til rette for at bedrifter kan utvikle seg i hele landet ved en generell avvikling av formuesskatt og reduksjon av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt, samt en kraftig nedsettelse av avgiftsnivået.

En av de viktigste utfordringene for næringslivet i distriktene knytter seg til samferdsel. Transport av varer til kunder og markeder er en betydelig utfordring dess lenger vekk man kommer fra viktige havner og byer i Norge. Derfor er det behov for økt utbygging av infrastruktur i hele landet.

Fremskrittspartiet vil:
• gjennom lavere skatter og avgifter, sørge for at næringer kan klare seg uten subsidier
• gjøre det enklere for enkeltmennesker å starte og drive sin egen bedrift
• redusere skjemamengden og forenkle den offentlige forvaltning, lover og regler
• hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning
• at søknader og henvendelser til det offentlige skal besvares innen fastsatte tidsfrister
• la kommunene beholde en del av selskapsskatten
• bedre infrastruktur og redusere skatter og avgifter for å sikre vekst
• igangsette tidenes samferdselsløft
• at skatter og avgifter knyttet til naturressurser i størst mulig grad beholdes lokalt

Question Title

* Fiskeri

Fiskeriressursene er vår felles eiendom. Det må derfor fastsettes totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes med sikte på langsiktig og bærekraftig avkastning. Fremskrittspartiet ønsker å sikre en optimal utnyttelse av fiskebestander. Dette kan blant annet gjøres gjennom omsettelige kvoter og tilrettelegging for et tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og andre aktører. Overgangen til omsettelige kvoter gjør det nødvendig med en gjennomgang av deltakerloven og råfiskloven slik at næringen ikke lukkes for investeringer. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet skal tildeles av staten. Disse tillatelser skal kunne omsettes mellom aktører i næringen og være tidsuavgrenset. Det er også viktig å sikre ordninger som ivaretar ny rekruttering innenfor fiskerinæringen.

Bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og avtaler. Norge må derfor bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og omsetning av ulovlig fangst må etterforskes som grov økonomisk kriminalitet. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene.

Kystvakten og fiskerikontrollen må tilføres tilstrekkelige midler til å øke innsatsen mot ulovlig fiske.

Det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene, og det er behov for en revisjon av dagens reguleringsmodeller, med sikte på bedre fastsettelse av totalkvoter, utnyttelse og mest mulig forutsigbarhet. Dette vil gi stabilitet og danne grunnlag for en bedre planlegging innen næringen. En slik stabilitet vil oppmuntre til langsiktige investeringer for industrien, fiskerne og fiskebåteierne.

Vi ser nytten av å ha en variert fiskeflåte og anser mangfold, nærhet, fleksibilitet, finansielle ressurser og stabile rammebetingelser som positivt for konkurransen, og vil legge til rette for dette. Det er viktig å sette i gang tiltak for å redusere byråkratiet og forenkle regelverket.

Fremskrittspartiet vil:
• bedre rammevilkårene for fiskerinæringen
• at årlige totalkvoter bestemmes av et beregningsutvalg
• sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander
• sikre effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske
• vurdere flåtestrukturen
• utrydde kongekrabbe utenfor kommersiell sone
• arbeide for et internasjonalt regelverk mot dumping av fisk

Question Title

* Oppdrett

Norges lange og til dels beskyttede kystlinje med ren sjø og et desentralisert bosetningsmønster, samt arbeidskraft med høy kompetanse innen akvakultur, ligger til rette for å styrke nasjonens posisjon som ledende innen oppdrett av fisk. Nærheten til markedet for fersk fisk, samt kunnskap fra landbasert foredling av villfisk, gjør at det ligger til rette for en større grad av videreforedling innen landets grenser.

Fremskrittspartiet mener at oppdrettsnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling. Det er i dag for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett, noe som virker negativt for næringen. Konsesjonsvilkårene må liberaliseres og begrenses til forurensnings- og veterinærhensyn. Konsesjonsmyndigheten overføres til den enkelte kommune. Som en overgangsordning vil vi ha årlige konsesjonstildelinger og øke konsesjonsvolumet i eksisterende konsesjoner.

Fremskrittspartiet vil:
• bedre vilkårene for havbruk
• liberalisere konsesjonsvilkårene og overføre konsesjonsmyndigheten til den enkelte kommune
• avvikle det offentlige eierskapet i oppdrettsnæringen
• ha en gjennomgang av særavgiftene som næringen betaler. Eksportavgiften og FoU-avgiften må styres av næringen
• stille strenge, men objektive veterinærfaglige og miljømessige krav til næringen
• legge til rette for produksjonsøkning
• stimulere kommuner til å stille egnede arealer til rådighet for akvakulturnæringen

Question Title

* Sjøpattedyr

Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrenes rolle i havets økosystem, men som andre ressurser må disse bestandene beskattes ut ifra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Det må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av sjøpattedyr.

Fremskrittspartiet vil:
• ha økt beskatning av sel og hval

Question Title

* Landbruk

Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den enkelte bonde et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresse og økonomi setter. Bønder må anses som selvstendig næringsdrivende på linje med andre næringsdrivende, og vi har stor tillit til norske bønders evne og kunnskap til selv å avgjøre hva og hvordan de skal produsere for å skaffe seg og sine en god inntekt som er til å leve av.

Dagens politikk med massive reguleringer og overføringer har ikke fungert. Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer.

Eierne av landbrukseiendommer må få råderett til å bruke og omsette disse uten unødvendig politisk styring. En fremtidsrettet jordbrukspolitikk må sikres ved å styrke den private eiendomsretten. Dette medfører blant annet at prisreguleringen på landbrukseiendommer fjernes.

Forbrukernes stilling må styrkes når det gjelder valgfrihet og landbruksvarer. Det må bli en friere omsetning av matvarer, blant annet ved at samvirkeorganisasjonenes monopolstilling, særordninger og andre konkurransehindrende ordninger fjernes. Dagens produksjonskvoter og reguleringseksport virker hemmende og hindrer et fritt og konkurransefremmende marked. Den enkelte produsent må stå fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Det bør også legges til rette for at lokale produsenter kan produsere og selge egenproduserte alkoholholdige varer som øl, vin og sider direkte til kunder.

Norge skal ha et sterkt dyrevern. Personer som har vist seg uskikket til å holde dyr, skal umiddelbart miste retten til dyrehold.

Vi vil gradvis avvikle offentlige subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen, med sikte på forbedringer.

Fremskrittspartiet vil:
• fjerne begrensninger i lover og regelverk som hindrer effektiv drift av landbrukseiendommer
• endre lovgivningen slik at bønder lettere kan selge eller leie ut grunn
• redusere dagens støtte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt berørt av strukturendringene
• oppheve pris- og produksjonsbegrensninger
• avvikle konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer
• åpne for fri tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler
• etablere et oversiktlig fritt konkurransesystem for landbruket med overgangsordninger
• fjerne produksjons- og markedsreguleringer som hindrer fri konkurranse

Question Title

* Maritim sektor

Skipsfartsnæringen opererer i et internasjonalt marked med sterk konkurranse. Fremskrittspartiet vil derfor sikre norsk skipsfart internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Dette vil gi norske rederier mulighet til å seile under norsk flagg, og norske sjøfolk de samme rammevilkår som sjøfolk i våre naboland. Videre vil vi prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til næringen.

Det må vurderes nye tiltak for å hindre utslipp fra skip i norske farvann.

Fremskrittspartiet vil:
• sikre konkurransedyktige norske skipsregistre (NOR og NIS)
• sikre internasjonalt konkurransedyktige vilkår for skipsverft og underleverandører
• prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til handelsflåten

Question Title

* Handels- og servicenæringer

De tjenesteytende næringene er den delen av norsk næringsliv som vokser mest. For at disse skal kunne utvikle sitt fulle potensial, er det viktig at etablerings- og konkurransehindrende ordninger fjernes.

Fremskrittspartiet vil derfor liberalisere en rekke restriksjoner for handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Dette vil også omfatte eksport, import og omsetning av alle lovlige varer. Vi vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importbegrensninger.

Fremskrittspartiet vil:
• at alle bestemmelser som begrenser handelsnæringens åpningstider, avskaffes
• oppheve importbegrensninger for lovlige varer
• tillate fri etablering av alle former for handelsbedrifter

Question Title

* Reiselivsnæringen

Reiseliv og turisme er en voksende næring i Norge, og den er viktig for verdiskapingen i hele landet. Norges spesielle kvaliteter gjennom særegen natur og rik kulturarv gjør landet til et spennende reisemål, og næringen har dermed et uutnyttet vekstpotensial. Det vil være viktig å legge best mulig til rette for næringen gjennom forutsigbare rammebetingelser og et fritt marked. Fremskrittspartiet vil bedre rammebetingelsene for denne næringen blant annet ved merkevarebygging av Norge som reisemål, ivaretakelse av vår kulturarv og natur, ved vern tilrettelagt for bruk.

Fremskrittspartiet vil:
• styrke merkevarebyggingen av Norge som reisemål
• ivareta vår kulturarv og natur gjennom vern tilrettelagt for bruk

Question Title

* Alkohol og tobakk

Dagens strenge rusmiddelpolitikk med høye avgifter og omfattende reguleringer på salg av alkohol skaper smugling og ulovlig produksjon. Fremskrittspartiet tror en mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til alkohol og sunnere drikkevaner, samt få omsetning av alkohol inn i lovlige former. Den beste forebyggende alkohol- og tobakkspolitikken ligger i opplysningsvirksomhet og bevisstgjøring av den enkeltes ansvar for egne handlinger.

Vi erkjenner at overdreven bruk av tobakk og alkohol kan føre til alvorlige helseproblemer, og er tilhengere av offentlig informasjon om skadevirkninger. Vi vil likevel motsette oss byråkratiske tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker kan nyte lovlige produkter. Det skal ikke være en statlig oppgave å fremtvinge et røykfritt Norge.

Fremskrittspartiet vil:
• liberalisere alkohollovgivningen slik at skjenkeløyver og salgsbevillinger i større grad tildeles etter objektive kriterier
• avvikle Vinmonopolet og tillate at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige forretninger. Dette forutsetter et tilfredsstillende kontrollsystem for å sørge for at lovreguleringer overholdes
• at aldersgrensen for kjøp og skjenking av alkoholholdige drikkevarer settes lik myndighetsalderen
• sette ned avgiften på alkohol og tobakk slik at den kommer på linje med våre naboland, for å unngå handelslekkasje og smugling
• tillate alkoholsalg i hele åpningstiden for forretninger som har alkoholbevilling
• liberalisere røykeloven

( Privacy & Cookie Notice

T